Så dramatisk blir elbilene for sysselsetting og inntjening

Her ser du hvor store konsekvenser elektrifiseringen av bilparken får for inntjeningen hos verkstedene.

Merk at denne artikkelen er flere år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

- Vi kommer til å få en betydelig arbeidsledighet i bilbransjens servicemarked!

Bilanalytiker John Schau er ikke det minste i tvil om at den utviklingen man nå ser, kan bli dramatisk for norske bilverksteder.

- Jeg vil på det sterkeste advare unge mennesker på å satse på en karriere som tradisjonell mekaniker i bilbransjen. Her vil det bli mange færre jobber i fremtiden, sier han.

Lavere servicebehov – lavere bemanning

Bilanalytiker John Schau har en rekke beregningsmodeller for konsekvensene av elektrifisering av bilparken.

Erfaringene så langt viser at elbiler har et service- og vedlikeholdsbehov som er mellom 50 og 60 prosent av en tilsvarende fossil bil.

På oppdrag av Bilbransje24 har Schau regnet på noen ulike alternativer for å vise hvordan en reduksjon i bemanning slår ut på lønnsomheten for et verksted.

Felles for regneeksemplene er:En bevegelig andel lønn på 25 kroner per mønstret time. Oppnådd lønn totalt på 270 kroner per time inkludert bonus. Timedebiteringsprisen er 1.050 kroner og sykefraværet 5 prosent.

Eksempelet «I dag» er et tenkt merkeverksted i hvor de fleste bilene er fossile, mens i eksempelet «I fremtiden» utgjør elbilene det alt vesentlige av service/reparasjonsobjektene på verkstedet. Konsekvensen av dette er lavere bemanning på verkstedet.

Merkeverksted I dag I fremtiden
Antall produktive 8,0 5,0
Antall administrative 3,5 3,0
Økonomisk effektivitetsgrad 0,9 0,9
     
Salg arbeid 15,0 9,5
Salg deler 8,5 6,7
Verkstedmateriell 0,5 0,3
Omsetning 24,0 16,5
Driftsresultat 6,4 2,4

Mer krevende for de små

- Overgangen til ladbare biler blir trolig enda mer krevende for mindre frittstående verksteder sier Schau.

Han mener at ved innføring av ny teknologi som elbiler representerer vil den økonomiske effektivitetsgraden gå ned.

Mindre verksteder vil trolig være mer sårbare for en svekkelse av den økonomiske effektivitetsgraden som følge av at en større andel av de ansatte (les «alle») må lære seg den nye teknologien samtidig.

I "Alternativ 2" i eksempelet nedenfor blir derfor den økonomiske effektivitetsgraden satt til 0,7.

- Her må timedebiteringsprisen økes fra 1.050 til 1.270 kroner for at verkstedet skal gå i null, sier John Schau.

Mindre frittstående verksted Alternativ 1 Alternativ 2
Antall produktive 3,5 3,5
Antall administrative 1,5 1,5
Økonomisk effektivitetsgrad 0,9 0,7
     
Salg arbeid 5,6 4,3
Salg deler 3,9 2,2
Verkstedmateriell 0,2 0,1
Omsetning 9,7 6,6
Driftsresultat 0,8 -0,7