Bilene blir mer og mer digital. Snart er det som foregår på skjermene viktigere enn det som foregår under panseret.
Bilene blir mer og mer digital. Snart er det som foregår på skjermene viktigere enn det som foregår under panseret. (Foto: Odd Erik Skavold Lystad)

Når app blir den nye olja

Digitalisering utfordrer forhandlerens inntjening i den tradisjonelle verdikjeden.

Hva skjer når det plutselig ikke er behov for motorolje? Eller tennplugger? Eller når det aldri er problem med EGR-ventiler, katalysatorer, eksosanlegg, turboer og dyser – rett og slett fordi slikt ikke finnes lenger?

Møller anslår at 60 prosent av nybilsalget av Volkswagen er helelektrisk neste år, og 80 prosent allerede i 2021.

Da er det kanskje ikke rart at det kommer noen løse tanker fra nettopp Møller og Volkswagen på nye måter å tjene penger på en bil etter at den er solgt:

Snart kan ekstra gode lys selges som ekstrautstyr gjennom en app-butikk. Foto: Odd Erik Skavold Lystad

Den app-baserte bilen.

Se på bilen som en mobiltelefon (tro meg, det er mange som kun ser på bilen som en «device» allerede), ganske ribbet for funksjoner i det du skrur den på for første gang. Den kan ringe, sende SMS og ta bilder, men det er appene du installerer som gir den sin fulle bruksnytte.

Slik kan bilen bli også.

Et konkret eksempel: Alle VW ID.3 har LED-lys som standard, men ikke matriselys som automatisk blender for motgående kjøretøy.

Det vil si; alle bilene har de samme lyktene, det er bare at programvaren for å ta disse i bruk ikke er aktivert i de rimeligere utgavene.

Volkswagen ønsker selv å kunne selge matriselys som en ekstrafunksjon når som helst i bilens levetid. Det kan selges for et år, tre år eller i teorien bare for en kveld om de vil, og aktiveres på sekundet.

Dette kan overføres til veldig mange funksjoner i bilen. Førerstøttesystemer kan oppgraderes med programvare. Autonome funksjoner det samme. Multimedie-funksjoner som Spotify, sanntidsoppdateringer om trafikk og nye løsninger for utvidet virkelighet i head-up displayet. Alt dette er programvare – eller apper, om du vil.

Hvor går pengestrømmen når disse tilleggstjenestene selges?

Og det trenger ikke være store ting. Nye farger i interiørbelysningen kan plutselig bli en add-on til 49 kroner stykk. Nye bakgrunner på multimedieskjermen? 149 kroner. Flere lyder til fotgjengervarslingen? 249 kroner. Slik kan vi holde på lenge …

Helt ny er ikke tankegangen. En Tesla-modell oppgraderes kontinuerlig i bilens levetid.

Men som vi vet: Tesla har ikke et tradisjonelt servicemarked å ta hensyn til. De har ikke motorolje, for å si det sånn.

Så, er apper den nye olja? I så fall, for hvem?

For Tesla har det lite å si, de eier hele verdikjeden selv. Men for de andre merkene, med tradisjonell forhandlerstruktur, er bildet annerledes.

Hvor går pengestrømmen når disse tilleggstjenestene selges?

Blir det produsenten som tar alt? Skal importøren ha en bit av kaka? Hva med forhandleren som opprinnelig solgte bilen?

Og hvordan vil det se ut når det er tredjepartsleverandører som tilbyr tilleggstjenester til bilen? En ting er i hvert fall sikkert: Google kommer til å sikre sine kommersielle interesser.

Hvordan inntektene fordeles mellom aktørene i fremtiden er ikke gitt. Men at den digitale markedsplassen utfordrer den tradisjonelle marginstrukturen, er det liten tvil om.

Til toppen