Ny rapport slakter bilpleiebransjen
Rapporten som oppsummerer kontrollene av 37 virksomheter i Oslo-området i fjor er nedslående lesing. Dette er en bra rapport, som viser at arbeidskriminalitet i bilbransjen tas på alvor, mener NBF.
Merk at denne artikkelen er over fem år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
«Kyniske rollehavere og aksjonærer som utnytter sårbare mennesker, forurenser, unndrar skatt og avgifter og bedrar NAV.»
Slik oppsummerer A-krimsenteret i Oslo funnene etter kontrollene som ble gjennomført i perioden juli til november 2019. De står bak rapporten «Arbeidskriminalitet i bilbransjen i Oslo og Akershus», som nylig er offentliggjort.
A-krimsenteret er et tverretatlig senter, bestående av medarbeidere fra Arbeidstilsynet, NAV, Politiet, Skatteetaten, Oslo kemnerkontor og Tolletaten.
Sånn kan vi ikke ha det
- Vi ser at deler av bransjen preges av useriøse aktører, sier leder for A-krimsenteret i Oslo, Olav Norheim.
- Ved å begå lovbrudd sparer de kostnader i motsetning til lovlydige aktører. Dette skaper et uheldig konkurransefortrinn, sier han.
Systematisk utnytting
Kontrollørene avdekket at omtrent halvparten av virksomhetene enten er mistenkt for eller kan knyttes til bruk av ulovlig arbeidskraft.
- Dette er en bransje med høyt innslag av utenlandske statsborgere som befinner seg i en sårbar situasjon. I mange tilfeller ser vi indikatorer på utnyttelse, sier lederen for A-krimsenteret.
Rapporten bekrefter at dette er en bransje som kontrolleres hyppig, men det påpekes også at bruken av stråpersoner vanskeliggjør kontrollarbeidet.
- Til tross for at hyppige kontroller, ser ikke forholdene ut til å bedre seg, sier Norheim.
- Bruk av stråmenn og konkurser som en metode for å skjule lovbrudd vanskeliggjør jobben med å bekjempe problemet.
Han oppfordrer forbrukerne til å være bevisste på hvem de handler hos.
- De som bryter lovverket kan operere med svært lave priser, og utkonkurrerer de redelige.
- Forbrukerne må være bevisste på at hvis et tilbud er for godt til å være sant, skyldes det ofte arbeidslivskriminalitet, sier Olav Norheim.
NBF applauderer
- Dette er en bra rapport, som viser at A-krimsenteret tar arbeidskriminalitet i bilbransjen på alvor.
Det sier kommunikasjonssjef Egil Steinsland Norges Bilbransjeforbund (NBF).
Han mener rapporten danner et viktig grunnlag for å bekjempe arbeidskriminalitet innen bilbransjen.
- Er dette et utbredt problem i bransjen? - Ja. Enhver som unnlater å betale skatt og avgifter gjør at konkurransevilkårene blir ulike. Sånn kan vi ikke ha det, sier Steinsland.
Han peker på to ting som etter NBFs oppfatning må gjøres.
- Det ene er å tilføre mer ressurser for å avdekke og stenge de virksomhetene som driver dette. Så er det en jobb som må gjøres for å opplyse bileierne om den risikoen de løper ved å benytte slike aktører.
- Dette er noe vi jobber aktivt med, sier Egil Steinsland.
Noen av funnene i rapporten:
- I 68 prosent av virksomhetene er minst én av aksjonærene eller rollehaverne tidligere straffedømt i hovedsak for arbeidslivskriminalitet. 40 % av aksjonærene og rollehaverne har også vært involvert i én eller flere konkurser hvor det er funnet lovbrudd.
- Uten unntak ble det funnet brudd på arbeidsmiljøloven. For 43 % av virksomhetene var bruddene gjentakende, og flere regnes som grove (i hovedsak brudd på håndtering og merking av kjemikalier, innholdet i arbeidsavtalene, mangel på timelister, arbeidsplan og manglende overtidsbetaling).
- I halvparten av virksomhetene fant kontrollørene personer som ikke har vært registrert som ansatte eller fått innberettet lønn. I 65 % av virksomhetene har man informasjon om at det kan være utbetalt svart lønn.
- Ved ca. 20 % av virksomhetene var én eller flere som mottok NAV-støtte i arbeid. Det er også funnet flere ansettelsesforhold som fremstår som fiktive.
- I nær 40 prosent av de kontrollerte virksomhetene er det avdekket underrapportering av omsetning og avvik i kontantomsetningen.
- 40 prosent av virksomhetene i Oslo manglet enten utslippstillatelse, hadde ikke oljeutskiller eller leverte ikke vannprøver – og forårsaker slik en stor miljøbelastning gjennom utslipp av forurenset vaskevann til kommunalt nett eller til sjø, vann eller grunn.
- I 14 % av virksomhetene var det indikatorer på bruk av stråmenn
- I noen tilfeller ble det ble funnet knytninger til blant annet narkotika- og annen vinningskriminalitet.