Dette er bransjens viktigste krav til ny verkstedforskrift
Har sendt høringssvar til Statens vegvesen - inneholder flere presiseringer av krav til både skadeverksteder og mobile enheter.
Merk at denne artikkelen er over fem år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
- Arbeidet med høringssvaret knyttet til den nye verkstedforskriften har vært krevende, men viktig, sier fagsjef Tor Simonsen i NBF.
Han er ført høringssvaret i pennen på vegne av NBF, BIL, ABL, Dekkimportørenes Forening og Forhandlerforeningen Dekk og Felg.
NAF trakk seg fra det felles arbeidet på oppløpssiden og vil levere sitt eget høringssvar.
- Noe av det mest krevende har vært unntaksbestemmelsene. Forskriften definerer hva som er godkjenningspliktig arbeid. Det er også en egen paragraf som lister opp hva som ikke er omfattet av forskriften.
- Årsaken til at dette har vært et krevende område, er organisasjonene har hatt noe ulike synspunkter på dette. Alle er enige om at eiere av veterankjøretøyer og verneverdige kjøretøyer skal få lov til å fortsette å skru på egen bil, men utfordringene er hvor man skal sette grensen, sier Simonsen.
Produsentens anvisninger
Det andre punktet som har vært krevende er ifølge Simonsen knyttet opp til kjøretøyprodusentenes anvisninger for hvordan en reparasjon skal utføres.
- I det øyeblikket man peker på kjøretøyprodusentens anvisninger er det lett å fornemme at dette knyttet opp til merkeverksted versus frittstående verksted. Arbeidet handler ikke om hvorvidt man er et frittstående verksted eller merkeverksted, sier fagsjefen.
De fem organisasjonene har også lagt ned mye arbeid i å komme frem til hvordan man stiller seg til mobile verksteder.
- Dette er først og fremst knyttet opp til at dette er noe helt nytt. Her må vi ha tenkt nøye gjennom hvordan man skal regulere dette, slik at man ikke får noen uheldige bieffekter av dette, sier Simonsen.
Skadeverksteder
I sitt høringssvar skriver de fem organisasjonene at de er positive til å innføre to ulike kategorier av skadeverksteder. De foreslår følgende definisjoner av de to kategoriene:
Skadeverksted 01 - verksted som kan utbedre skader som begrenser seg til kjøretøyets ytre karosseri, som er synbart når dører og luker er igjen, når slike utbedringer hverken berører konstruksjon og stivere under/bak det ytre karosseriet eller førerassistentsystemer og/eller sikkerhetssystemer. Verkstedet kan også utføre smartrepair, utskifting av bilglass og kalibrering.
Skadeverksted 02 – verksted som kan utbedre alle skader på kjøretøys karosseri og/eller ramme, inklusiv komplekse skader, samt utbedringer som berører førerassistentsystemer og/eller sikkerhetssystemer.
Det videre arbeidet
- Er det rimelig å anta at de fem organisasjonene som står bak høringsbrevet vil få gjennomslag hos Statens Vegvesen for alle sine innspill?- Nei, jeg tror dessverre ikke det, sier Simonsen og understreker at han uttaler seg på vegne av NBF.
- Jeg føler at høringssvaret kommer til å vekte tungt. På en del områder har Statens Vegvesen gjort sine egne vurderinger, og tatt et standpunkt.
- Erfaringsmessig er det er vanskelig å få Statens Vegvesen til å endre disse, selv om det er flere organisasjoner som står bak høringssvaret, sier han.
- Kan du gi noen eksempler?- At det utelukkende er produsentens reparasjonsanvisninger som skal gjelde der hvor de finnes. Statens Vegvesen mener anerkjente reparasjonsmetoder er godt nok.
Simonsen trekker også frem utfordringer knyttet til bilskadereparasjoner
- Definisjon av omfattede skade. Dette er definert i Kjøretøyforskriften (kalles i dag Bilforskriften). Denne ble sendt på høring parallelt med Verkstedforskriften. Vi har påpekt at disse høringene bør ses i sammenheng. Det har Statens Vegvesen har så langt ikke gjort, og kjører to uavhengige løp).
- Jeg tror ikke at alt vi påpeker i vårt høringssvar vil bli implementert i den nye Verkstedforskriften, sier Tor Simonsen.