- En smak på den nye normalen

Bare en snau måned er gått siden Støres mannskap tok over makta. Første store oppdrag var å snekre sammen en tilleggsproposisjon, den nye regjeringens endringer på budsjettforslaget fra den forrige.

Spekulasjonene, frykten og drømmene har vært mange. I dag kom svaret.

De ladbare hybridene får regningen for at dyre valgløfter skal innfris, alle skjerpelsene fra Solberg-regjeringen blir stående.

Den store oppsiden i dag er at Støre-regjeringen ikke gjør noe med elbilmomsen. Det er svært gode nyheter. Mindre heldig er det at el-firmabilene mister fordelene i firmabilbeskatningen. Det er svært uheldig for det grønne skiftet i firmabilmarkedet og vil kunne bremse innfasingen betydelig.

BIL: - Blir straffet for ha gjort et riktig valg

En tilleggsproposisjon er selvsagt ikke et komplett budsjett, og begrensingene på hvilke endringer som kan gjøres er mange.

Men vi både kan og bør ta for gitt at de erfarne styringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet både har planlagt grundig, og brukt kalkulatoren nøye, også før de fikk nøklene til sine nye embeter.

De vet godt både hva de gjør og hva de ikke gjør, og skal ikke gis anledning til å skylde for mye på Solberg-regjeringen. I Hurdal-plattformen kom signalene deres i ord.

I tilleggsproposisjonen er de samme signalene for første gang omsatt til handlinger, kroner og øre, og underlagt politiske og økonomiske prioriteringer.

Ett er uansett klart: Bilbransjen står nå overfor et betydelig skifte.

I åtte år har bilavgiftspolitikken handlet om hva Fremskrittspartiet og Venstre har kunnet bli enige om. For Venstre har det viktigste vært å beholde mva-fritaket på elbil, mens det for FrP har mest har handlet om å holde avgiftene nede på resten. Det er ingen tvil om dette har tjent bilbransjen svært godt.

Nå er situasjonen en helt annen. Budsjettene kommer fremover til å skulle gjøres opp med SV, og deres prioritering vil handle om å skaffe proveny til sosial utjevning og klimatiltak.

Det er lite trolig at SV vil gi kjøperne av ladbare hybrider noen håndsrekning de neste ukene. Om de skulle være opptatt av elektriske firmabiler gjenstår å se, sannsynligheten for det er muligens ørlite høyere.

Slik det ser ut nå vil altså mellom 15.000 og 20.000 bilkjøpere, som allerede har bestilt bil, men ikke får den utlevert før etter årsskiftet få en avgiftsøkning som for de fleste bilene er fra 40.000 til 80.000 kroner. Fremover vil de ladbare hybridene, som har en svært viktig teknologi, særlig i distriktene, bli vesentlig mindre attraktive.

Elbilforeningen: Lettet, men skuffet

At Støre og Vedum velger å videreføre Solbergs innskjerpelser er dypt uheldig.

Det må også være lov å påpeke det lett absurde i at en regjering som har lovet at det nå skal være vanlige folks tur, innretter avgiftssystemet for ladbare hybrider slik at det er millionbilen som kommer fra det uten skjerpelser, mens de mer ordinære familiebilene må betale dyrt.

Fra BIL, NBF, NAF og OFV var innspillet å sette kilometergrensen til 75 km og vente til 1. juli 2022 med innføringen. Vi ble ikke hørt.

For elbilene, derimot, er dette en gledens dag! Mva-spørsmålet berøres ikke i tilleggsproposisjonen, og gir oss grunn til å forvente at 1. januar 2023 er det tidligst mulige innfasingstidspunktet.

Det er klokt av regjeringen.

Vi må selvsagt respektere at regjeringspartiene ønsker å innfase mva med et bunnfradrag på 600 000 kroner. Det ligger i partiprogrammene deres og i regjeringsplattformen, og vi støtter valget av bunnfradragsmodell når mva skal innføres. Men det er fortsatt for mange uavklarte spørsmål til at det er forsvarlig å starte innfasingen så raskt. Dette omfatter både allerede inngåtte kjøpskontrakter, leasingavtaler og ikke minst i forhold knyttet til bruktimport. Nå er tiden for å utrede dette.

Opprettholder forslaget om avgiftsøkning for ladbare hybrider

For varebilene videreføres forslaget fra Solberg-regjeringen om kun å prisjustere CO2-avgiftene. BIL har spilt inn dette som et svært viktig punkt etter flere år med økte avgifter.

Vi er svært glade for å ha blitt hørt på dette området. Elektrifiseringen er i full gang også på varebilsiden, men modelltilfanget på biler med firehjulstrekk, lang rekkevidde, høy nyttelast, god trekkevne er fortsatt langt fra komplett.

For bransjen er ny regjering nye tider. Fremover vil jokeren hete Senterpartiet.

Distriktene er avhengige av bilen, og Senterpartiet er avhengig av å levere til distriktene. Men tidene vil bli tøffere, og det er usikkert hva vi realistisk kan håpe på.

I Hurdal-plattformen kunne vi lese om en regjering som ville gjøre det «attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy». Når Støre-regjeringen nå velger å videreføre avgiftsskjerpelsene Solberg-regjeringen foreslo for ladbare hybrider, er det plattform-ord de rødgrønne har valgt ikke å omsette til handling.

For bransjen må det nå først handle om å finne løsninger som kan få alle bestilte bilene på veiene, til det beste for både bransje og forbrukere. Samtidig må vi raskt få på plass en god, konstruktiv dialog med regjeringen og det nye flertallet om veien videre for bilavgiftene.

Med stadig flere elbiler, stadig fallende proveny fra nybilsalg og pumpene, økt press på utveksling av veibruksavgift mot CO2-påslag og færre og færre biler med fossile drivlinjer til å betale fullpris gjennom bomstasjonene, er tiden overmoden for å begynne å snakke alvor om fremtidens bærekraftige bilavgiftssystem. Vi er godt i rute mot 2025-målet, og for tiden etter må et bærekraftig, forutsigbart bilavgiftssystem på plass.

BIL vil være en konstruktiv bidragsyter og ønsker å starte dialogen med den nye regjeringen raskt. Basis for diskusjonen bør være en enighet om forventet proveny.

Vårt innspill er at 40 milliarder kroner kan være et fornuftig tall å ha i bunnen for å få på plass et avgiftssystem som er mer basert på bruk. Det er absolutt rimelig at også elbilene etter hvert er med på å betale for veibruk og andre eksterne kostnader.

Vi har all forståelse for at det er vanskelig å utarbeide og etablere fremtidens grønne bilavgiftssystem. Hensynene er mange og avveiingene krevende. Men 2025 kommer stadig nærmere, og vi kan ikke la det bli et hastverksarbeid.

For familieøkonomien, for næringsliv, vekst og verdiskaping, og for det grønne skiftet på veiene er ingen ting er viktigere enn forutsigbarhet og langsiktighet.