- En milepæl i arbeidet for et skaderegister

Statens vegvesen har utredet etablering av et offentlig tilgjengelig skaderegister. Bilbransjen applauderer den entydige konklusjonen.

Per Morten Merg
Per Morten Merg Bilbransje24
Publisert

Merk at denne artikkelen er over fire år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Statens vegvesen utredet behovet for å tilgjengeliggjøre skadeopplysninger for bil.

Nå er rapporten klar, og overlevert departementet.

Bakgrunn

Bilbransjen har i mange år pekt på nødvendigheten av å etablere et sentralt og offentlig tilgjengelig register for storskader på kjøretøy.

Etter påtrykk fra bilbransjen, med støtte fra NAF, Finans Norge og Forbrukerrådet, ga Samferdsels-departementet i august 2020 et formelt oppdrag til Statens vegvesen (SVV) om å utrede behovet for å tilgjengeliggjøre skadeopplysninger.

Som fagmyndighet skulle SVV ta stilling til behovet for et register, men også gi anbefalinger og vurderinger av datagrunnlag, eierskap, organisering og finansiering mv., samt spørsmål knyttet til personvernet.

SVV har utredet rettslige problemstillinger, ikke tekniske løsninger for et register.

Den endelige beslutningen om det skal etableres et register, i hvilken form og av hvem, blir tatt av Samferdselsdepartementet.

- Konklusjonen er at vi ser klare fordeler med et register.

Det sier Sigve Olav Austenå til Bilbransje24.

Han er seksjonssjef Fag tilsyn i divisjonen Trafikant og kjøretøy, som står bak utredningen fra Statens Vegvesen.

- Vårt mandat fra Samferdselsdepartementet var å gå bredt ut, for å se på både utfordringer og fordeler med et slik register.

- Vi har nå levert utredningen og kommet med våre anbefalinger til departementet, sier Austenå.

De har levert en grundig utredning, som vi nå vil gå grundig gjennom.

Ellen Sirevåg, Samferdselsdepartementet

- Har merket oss tilrådingen

Seniorrådgiver Ellen Sirevåg i Samferdselsdepartementet bekrefter at de har mottatt utredningen fra Statens vegvesen, og at den nå er til vurdering.

- Vi har blitt kontaktet av aktører i bilbransjen og av forbrukerrådet, med ønske om at det etableres et offentlig tilgjengelig skaderegister for kjøretøy, sier hun.

- På den bakgrunnen ble Statens vegvesen gitt et oppdrag, for å belyse ulike sider ved dette.

- De har levert en grundig utredning, som vi nå vil gå grundig gjennom.

Seniorrådgiveren sier de har merket seg tilrådningen fra Statens vegvesen, men at det er ting det må jobbes videre med som involverer andre enn Samferdselsdepartementet og derfor vil kreve noe tid.

Hva vil departementet nå gjøre videre med utredningen?
- Vår oppgave er å gi råd til politisk ledelse, så er det opp til dem å ta stilling, sier Ellen Sirevåg.

Bilbransjen applauderer

Norges Bilbransjeforbund har i mange år vært en pådriver for etablering av et offentlig tilgjengelig skaderegister. Arbeidet har vært koordinert med BIL, NAF, Finans Norge og Forbrukerrådet, som etter hvert har funnet fram til en felles tilnærming overfor myndighetene.

NBF-direktør Stig Morten Nilsen sier til Bilbransje24 at de er svært fornøyde med den jobben Statens vegvesen har gjort i forbindelse med utredningen.

- Det er grunn til å berømme Statens vegvesen for å ha tatt dette oppdraget på alvor. Det er en svært grundig og god utredning som er levert.

- De har holdt oss løpende orientert og hatt en konstruktiv tilnærming. Der de har påpekt utfordringer, har de lett etter løsninger og utredet disse godt.

Den klare konklusjonen viser at de virkelig har forstått hva dette dreier seg om.

Stig Morten Nilsen, NBF

NBF-sjefen mener den klare konklusjonen viser at de virkelig har forstått hva dette dreier seg om.

- Vi mener Statens vegvesen har klart å foreslå en løsning som ivaretar behovet for å «fange» flest mulig kjøretøy, både de som blir innløst og de som blir reparert på vanlig måte, sier Stig Morten Nilsen

Han får støtte av teknisk direktør Tore Lillemork i Bilimportørenes Landsforening (BIL).

- Denne utredningen er et riktig og viktig innspill.

- Tidligere motstand er tilbakelagt og det er nå forankret en bred enighet om behovet for et slik register.

- Det at Statens vegvesen så tydelig anbefaler at det etableres, er på mange måter en milepæl i dette arbeidet, sier Lillemork.

Viktige punkter i utredningen:

Kjøretøy som skal inngå

SVV foreslår at et skaderegister i første omgang omfatter kjøretøy i gruppene M1, N1 og N2 (personbiler, campingbiler og varebiler) opptil 7,5 tonn. Det vil dermed dekke ordinære personbiler, SUV-er og bobiler, i tillegg til varebiler - men ikke lastebiler.

Ny modell

SVV mener at en ren duplisering av dagens interne storskaderegister i forsikringsbransjen og gjøre dette offentlig tilgjengelig, vil ha svært begrenset verdi. Dersom forsikringsselskapene skal være datakilde til et offentlig storskaderegister, må registeret bygge på andre datasett enn det dagens interne storskaderegister inneholder.

Slik dette er benyttet i dag, bygger det på et bestemt sett av utvalgskriterier, som har flere svakheter, mener SVV. De mener også at et skaderegister ikke bør ta utgangspunkt i kun de innløste kjøretøyene.

Statens vegvesen foreslår at et offentlig skaderegister i stedet for definisjonen av omfattende skader eller innløste kjøretøy, heller tar utgangspunkt i en viss takstsum. De foreslår at det fastsettes en beløpsgrense (for eksempel 100.000 kr.) der alle kjøretøy med takstsum over dette beløpet, inngår i registeret.

Registeret vil dermed ikke bare inneholde kjøretøy med omfattende skader eller innløste kjøretøy, men alle kjøretøy med takst over en viss grense, og uavhengig av typer skader. Registeret vil inneholde opplysninger om alle innløste kjøretøy, og Statens vegvesen mener derfor den foreslåtte modellen er i tråd med oppdraget fra departementet.

Merbelastning for verkstedene

SVV påpeker at så lenge det inneholder navn på verkstedet som har reparert skaden, vil dette kunne få administrative konsekvenser for verkstedbransjen.

Ved et oppslag på et kjøretøy i registeret, vil det fremkomme at kjøretøyet har hatt omfattende skade, og ved hvilket verksted den er reparert. Verkstedene vil få merarbeid som følge av henvendelser fra kjøretøyeier eller mulige kjøretøyeiere med anmodning om dokumentasjon/opplysninger om skaden og reparasjonen.

Hensynet til personvernet

SVV bruker mye plass på å redegjøre for ulike utfordringer knyttet til personvernet. Slik de vurderer det, er opplysningene det her er snakk om lite følsomme data (ikke sensitive), men fordi det inneholder eieropplysninger mener SVV at etablering og drift av et skaderegister reguleres av personopplysningsloven.

Slik SVV vurderer det, vil et offentlig tilgjengelig skaderegister for bil både ivareta privatøkonomiske interesser og interesser knyttet til liv og helse (trafikksikkerhet), samt være et bidrag i bekjempelsen av bilkriminalitet.

Det er i tillegg grunn til å tro at bilforhandlere vil benytte dette registeret ved innbytte av kjøretøy, og at bransjen ellers også vil kunne benytte registeret til oppslag i forbindelse med utarbeidelse av tilstandsrapporter for kjøretøy.

Sammen er dette interesser som etter deres syn fremstår som betydelig mer tungtveiende enn hensynet til de mulige personvernrettslige hensyn, som måtte tale mot et etableringen av et slikt register.

SVV mener at et skaderegister som foreslått vil ivareta prinsippene for behandling av personopplysninger.

Flere lovendringer

SVV påpeker at dersom Statens vegvesens rapporteringsplikt overfor verkstedene - i tillegg til å tjene som tilsynsverktøy - skal benyttes som modell for å etablere et offentlig skaderegister, forutsetter dette en klar hjemmel som angir at formålet med rapporteringsplikten - også utvides til å tilgjengeliggjøre disse opplysningene i et offentlig register.

De foreslår en ny bestemmelse i verkstedforskriften, hvor det tas inn at SVV registrerer og tilgjengeliggjør opplysninger om utførte reparasjoner på skader på kjøretøy, med opplysninger om:

  1. Kjøretøy har blitt reparert etter omfattende skade
  2. Når reparasjonen har skjedd
  3. Hvilket verksted som har utført reparasjonen

Dersom data skal hentes fra forsikringsselskapene, vil det etter SVVs vurdering kreve at det gjøres endring i finansforetaksloven, og at detaljene reguleres i forskrift.

Den foreslåtte modellen vil etter SVVs mening også kreve endringer i vegtrafikkloven.

Hvem skal «eie» registeret

Et sentralt spørsmål i utredningen er hvem som er nærmest til å etablere og drifte et offentlig tilgjengelig skaderegister for bil, og hvem som bør ha eierskapet til et slikt register.

SVV mener at et offentlig tilgjengelig skaderegister må ikke nødvendigvis etableres eller driftes av det offentlige. Det kan både etableres og driftes av andre aktører, også private.

SVV viser til at andre typer opplysninger knyttet til kjøretøy over lang tid har vært samlet inn i ulike løsninger eller registre av private aktører, og at andre opplysninger knyttet direkte eller indirekte til kjøretøy i dag tilbys offentlig av kommersielle aktører.

Dersom en privat aktør får eierskapet til å utvikle, etablere og drifte et slikt register, vil det være naturlig at det finansieres helt eller delvis av den private aktøren selv, altså være selvfinansiert.

Tilgang

SVV mener tilgjengeligheten til skadeopplysninger må være slik at man ikke låser «eier» av registeret til en bestemt teknisk løsning eller datakilde. De foreslår at det kan etableres en portalbasert spørretjeneste, uten at skadeopplysningene om bil tas ut av finansforetakene, hvor tilgangen begrenses gjennom innlogging.

Andre alternativ

Til tross for sin klare tilråding om etablering av et skaderegister, påpeker SVV likevel at dette må vurderes opp mot mulige alternative tiltak som kan bidra til de samme formål som et skaderegister forutsettes å fremme.

skade/lakk nbf nyheter bilimportørenes landsforening

BilbransjeJOBBER

Mer fra Bilbransje24: