- Bør være kortere reklamasjonstid for biler
Innføring av nytt EU-direktiv medfører betydelige endringer i forbrukerkjøpsloven i Norge. NBF er langt fra enig i alle forslagene fra Justisdepartementet.
Publisert
Merk at denne artikkelen er over fire år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
EUs nye forbrukerkjøpsdirektiv (fra 2019) skal nå gjennomføres i norsk lov.
I den forbindelse har Justisdepartementet kommet med forslag til endringer i forbrukerkjøpsloven. NBF har nå sendt inn en høringsuttalelse, hvor de påpeker flere forhold.
- Dette vil bety betydelige endringer i forbrukerkjøpsloven, sier Anna Elisabeth Nordbø.
Hun er advokat i området Drift og Utvikling hos Norges Bilbransjeforbund.
- Viktige rammevilkår vil endres for de av NBFs medlemsbedrifter som selger varer til forbrukerkunder.
Direktivet som skal gjennomføres er et såkalt totalharmoniseringsdirektiv, men noen nasjonale tilpasninger likevel mulig.
Nedenfor behandles noen av hovedpunktene i NBFs høringsuttalelse.
NBF går inn for at Norge følger direktivet, slik at reklamasjonsfristen er to år for alle varer, også biler
To års reklamasjonsfrist
Departementet foreslår å videreføre forbrukerkjøpslovens bestemmelse om fem års reklamasjonsfrist for varer som er ment å vare i mer enn fem år (som biler) – til tross for at direktivets hovedregel er at det skal være to års reklamasjonsfrist for alle varer.
- NBF går inn for at Norge følger direktivet, slik at reklamasjonsfristen er to år for alle varer, også biler, sier Nordbø.
Særskilt reklamasjonsfrist for brukte biler
NBF mener at det i det minste bør være kortere reklamasjonsfrist ved salg av brukte varer.
- Dette har vi vært særlig opptatt av, sier Nordbø.
Reklamasjonsfristen for brukte varer bør kunne avtales å være kortere, men minimum ett år
- Direktivet åpner da også for at nasjonalstatene kan bestemme at det skal være mulig å avtale kortere reklamasjonsfrist for brukte varer, og det er en erkjennelse av at forventningene til brukte varers holdbarhet må være lavere enn for nye varer.
Departementet har valgt å ikke ha særskilt reklamasjonsfrist for brukte varer.
Dette er NBF er uenig i.
- Vi mener at reklamasjonsfristen for brukte varer bør kunne avtales å være kortere, men minimum ett år, slik direktivet krever, sier Nordbø.
Forlenget bevisbyrde for selger
Hovedregelen er at den som mener å ha et krav, må føre bevis for sin påstand. Unntaksvis bestemmer lovgivningen at det skal være omvendt bevisbyrde, det vil si avvik fra nevnte hovedregel.
Omvendt bevisbyrde for selger bør være ett år, slik departementet foreslår, mener NBF.
- Direktivet åpner for at denne perioden kan være opp til to år, men NBF støtter at denne perioden er kortest mulig, sier Nordbø.
- I dag gjelder omvendt bevisbyrde i de første seks månedene, så direktivet vil under enhver omstendighet føre til forlenget bevisbyrde for selger.
Avvik fra prøvekjørt til levert bil
I lovutkastet heter det at varen skal "være av den kvalitet og tilsvare beskrivelse av en prøve eller modell som selgeren har gjort tilgjengelig for forbrukeren før inngåelse av avtalen", med mindre noe annet er avtalt. Etter sin ordlyd kan det se ut som om prøvekjøring av bil dekkes.
- Det er uklart hva som kreves av avtale i tillegg til beskrivelse av kjøpsgjenstanden dersom bilen som prøvekjøres avviker fra den bilen som kjøpes, sier Nordbø.
NBF ber departementet klargjøre dersom det ikke er tilstrekkelig at bilen spesifiseres og det dermed fremgår at det dreier seg om en annen versjon eller et annet utstyrsnivå enn bilen som ble prøvekjørt.
- Det synes unødvendig og vidløftiggjørende å i tillegg kreve at det spesifiseres forskjeller mellom prøvekjørt bil og bilen som faktisk kjøpes, sier hun.
Hevingsoppgjør
Selv om nyttefradrag og forsinkelsesrente i hevingsoppgjør ikke er tema i høringen, har NBF tatt opp disse temaene i høringsuttalelsen.
De mener rentesatsen bør være lavere enn den svært høye forsinkelsesrentesatsen.
- Vi foreslår NIBOR. Det bør også utarbeides en avskrivningsmodell for nyttefradraget, sier Nordbø.
- I dag settes nyttefradraget til en til to kroner og rentesatsen og det beskjedne nyttefradraget gir forbrukeren svært gunstig bilhold i perioden frem til heving.
- Dette er urimelig, sier Nordbø.
NBF frykter at en hjemmel for ulempeerstatning vil skape flere konflikter
- Bør kun dekke økonomisk tap
NBF mener at det ikke bør innføres hjemmel for ulempeerstatning eller annen erstatning av ikke-økonomiske tapsposter, slik departementet foreslår.
- Dette bryter med den klare hovedregelen i jussen om at det kun er økonomisk tap som kan kreves erstattet.
- NBF frykter at en hjemmel for ulempeerstatning vil skape flere konflikter, sier Anna Elisabeth Nordbø.
