Det er mer enn ti år siden NBF først tok initiativ til etablering av et sentralt skaderegister.Foto: Odd Erik Skavold Lystad
Ett skritt nærmere skaderegister – dette kan bli konsekvensene for bransjen
Statens vegvesen har sendt ut lovforslag om etablering av sentralt skaderegister på høring, hvor forsikringsbransjen får krav om å levere data til tjenesten. Slik ser vegvesenet for seg ordningen
Arbeidet med et sentralt skaderegister i Norge har pågått i
mange år – men nå har Statens vegvesen kommet med forslag til hvordan en slik
tjeneste skal fungere i praksis.
Lovforslaget fra vegvesenet er nå sendt på høring, med frist
for høringssvar 1. mars 2025.
Norges Bilbransjeforbund tok initiativ til utarbeidelse av et slikt register allerede i 2014,
Temaet ble imidlertid for alvor
aktualisert i 2019, etter et felles initiativ fra Norges Bilbransjeforbund, Norges
Automobilforbund, Forbrukerrådet og Bilimportørenes landsforening til
Samferdselsdepartementet, skriver Statens vegvesen.
- Bransjen har over tid sett et behov for et slikt register,
og derfor er det viktig å få dette på plass. Det vil bidra til en mer seriøs
verkstedbransje.
- Vi anser det som den mest hensikts-messige løsningen at skade-opplysningene blir tilgjengeliggjort i publikumsløsningen på vegvesen.no, skriver Statens vegvesen. Det kan i praksis se sånn ut.
Slik vil vegvesenet definere skader
I forslaget fra Statens vegvesen gir de kriterier
som skal definere når en bil skal være registrert i skaderegisteret.
Registeret skal gi informasjon om et kjøretøy dersom minst
ett av følgende kriterier er oppfylt:
Kjøretøyet har vært innløst
Kjøretøyet har hatt skader taksert over 50.000 kroner (eks.
mva.)
Kjøretøyet har hatt over 15 reparasjonstimer
(karosseriarbeid)
Vegvesenet tar forbehold om at det siste kriteriet kan være
vanskelig å gjennomføre i praksis, da det i dag ikke er krav til opplysninger
om antall reparasjonstimer på skadearbeid.
De har har i sitt forarbeid avdekket at et vesentlig antall skadereparasjoner ikke har oppført antall timer
brukt i DBS.
Det sentrale skaderegisteret skal gi informasjon om
takstsummen og takstdatoen. Dersom det finnes opplysninger om at bilen er
reparert, skal det i tillegg fremgå navn på verkstedet som har utført
reparasjonen.
Statens vegvesen kan justere takstgrensen når dette anses
som nødvendig ut fra prisutviklingen for reparasjon av kjøretøy.
Vil ha forsikringsselskapene med på laget
Vegvesenet foreslår at det er forsikringsselskapene som er lovmessig pliktig å registrere skadereparasjoner.
Der ønsker de at det skal rapporteres takstsum og -dato, samt godkjenningsnummer på verkstedet som har reparert bilen eller informasjon om at bilen har vært innløst.
Rapporteringsplikten gjelder for biler med takstdato fra og
med 1. januar 2015.
Vegvesenet har ikke landet på den tekniske løsningen for
rapportering, men skriver at forsikringsselskapene enten benytter en teknisk
integrasjonsløsning som bestemt av Statens vegvesen eller selvbetjeningsløsning
på Statens vegvesen sine nettsider.
Les mer: Alle høringsdokumentene og mulighet for å sende innspill
til Statens vegvesen finner
du her.
Konsekvenser for ulike deler av bilbransjen
I sitt arbeid med lovforslagene drøfter vegvesenet ulike konsekvenser et sentralt skaderegister kan ha for ulike deler av bilbransjen.
Oppsummert deles de inn i tre bransjeområder:
Forsikringsbransjen
Statens vegvesen foreslår at det innføres en lovfestet plikt for forsikringsselskapene til å rapportere bestemte skadeopplysninger til Statens vegvesen.
Tilnærmet alle forsikringsselskapene benytter DBS, i regi av Finans Norge. Vegvesenet mener derfor at DBS kan tjene som en teknisk løsning for å oppfylle rapporteringsplikten.
Vegvesenet peker på at dersom Finans Norge velger å tilby denne rapporteringsløsningen integrert i takstsystemet DBS, vil det medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Finans Norge - som igjen vil kunne medføre økte kostnader for brukerne av DBS.
Vegvesenet ønsker også at det blir anledning til å sanksjonere konkret overfor forsikringsselskap som misligholder rapporteringskravet.
En manglende rapportering fra forsikringsselskap om skadeopplysninger om biler, vil få direkte konsekvenser for skaderegisterets pålitelighet og dets troverdighet ved at registeret ikke vil være fullstendig, skriver vegvesenet.
Verkstedbransjen
Det sentrale skaderegisteret vil – dersom en bil har vært reparert – gi informasjon om hvilket verksted som har reparert bilen.
Vegvesenet viser til at åpenhet om hvilket verksted som har reparert bilen kan styrke konkurransen og kvaliteten i verkstedbransjen.
De peker også på at informasjon om hvilket verksted som har reparert skader på en bil, vil øke bevisstheten blant eiere på valg av godkjente verksteder.
Vegvesenet mener det er grunn til å anta at enkeltpersoner vil kunne kontakte verkstedet direkte for å få nærmere informasjon om skaden og reparasjonen av bilen.
Det kan også tenkes at mulige bruktbilkjøpere kontakter verkstedene i håp om å få ut dokumentasjon på den utførte reparasjonen.
Dette vil i så fall gi verkstedene administrative konsekvenser i form av tidsforbruk og ressurser til å håndtere og ta stilling til disse henvendelsene, skriver vegvesenet.
Bruktbil-markedet
Vegvesenet ønsker at det skal være gratis å gjøre oppslag i det sentrale skaderegisteret for bil.
Åpenhet i registeret om skadehistorikk på en bil vil kunne påvirke bruktbilmarkedet, fordi de som skal kjøpe bruktbiler unngår å kjøpe biler som har hatt skader. Dette kan spesielt være tilfelle dersom kjøper samtidig vurderer å kjøpe andre biler i samme segment og type, som ikke har en skadehistorikk.
Det er derfor naturlig at flere ved etablering av det sentrale skaderegisteret vil ha en viss bekymring for om åpenhet om skadehistorikken til biler blir en faktor som vil påvirke prisen på bruktbiler i negativ retning.
I ytterste konsekvens kan det hevdes at etablering av det sentrale skaderegisteret for bil vil føre til at forbrukere som skal kjøpe en bruktbil avstår fra å kjøpe en bil som har havnet i registeret, skriver vegvesenet.
Hensikten med skaderegisteret ikke er å skape et «A- og B-lag» av biler. Det kan også i noen situasjoner tenkes at en bil som er reparert av et godkjent verksted etter skader kan være mer verdt enn en bil uten skader, fordi skadereparasjoner i mange tilfeller også medfører at det skiftes til nye deler tilknyttet for eksempel motor, drivverk og hjuloppheng.
