Kommentar: Glenn Stenholm

Har «Sareptas krukke» kommet til mobilitets-bransjen?

Dagens elbilprodusenter har tilsynelatende en uendelig kilde til kapital. At investorer tør å gå tungt inn i blant andre Tesla, Rivian, Nio og Xpeng, utfordrer de etablerte aktørene. Det var på tide, skriver Glenn Stenholm i denne kommentaren.

Publisert

Dette er en kommentar. Innholdet er forfatterens egne meninger.

I landsbyen Sarepta ble melkekrukkene og oljekrusene aldri tomme, ifølge Det gamle testamente.

Det kan synes som om dagens elbilprodusenter har tilgang til de samme kildene. Tilgangen til kapital virker uendelig.

Kan det virkelig være krukker uten bunn?

Glenn Stenholm

Glenn Stenholm har 10 års erfaring fra BMW Group, hvor han blant annet jobbet med forhandlerutvikling i München og Stockholm. I perioden 2004 til 2008 var han administrerende direktør for Stenshagen Bil.

Har de siste 5 årene jobbet som selvstendig transaksjonsrådgiver og er daglig leder for Toyota Forhandler Forening.

10. november ble den nye amerikanske elbilprodusenten Rivian introdusert på Nasdaq børsen i New York, med en aksjepris på 78 amerikanske dollar (ca. 702 NOK). Det tilsa en markedsverdi på 66,5 milliarder (!) dollar, eller ca. 600 milliarder norske kroner.

Salget i forbindelse med børsintroduksjonen ble gjort av 20 investeringsbanker, ledet av Goldman Sachs, Morgan Stanley og JP Morgan. Amazon som eier 22 % av selskapet, hadde lagt inn en ordre på 100.000 biler, for å krydre introduksjonen. Hittil har Rivian levert 156 biler, og har nærmest null i inntekt.

Til sammenlikning er det mest verdifulle selskapet på Oslo børs, Equinor, verdt 743 milliarder kroner.

I skrivende stund har aksjekursen til Rivian økt med 45 % siden introduksjonen, og har når en markedsverdi på 891 mrd. kroner, ca. 250 mrd. kroner mer enn Equinor. Det er kun Tesla, Toyota, Volkswagen gruppen og Daimler som er mer verdt enn Rivian i det globale bildet av mobilitetsprodusenter. Rivian med sine 153 biler (!), er altså mer verdt enn spillere som BMW, Ford og GM.

Hvordan er dette mulig?

Troen og håpet på at elbiler skal redde verden er nærmest en lignelse fra det gamle testamente. Markedsverdien på Tesla har ingen ting med matematikk å gjøre, det er umulig å regne hjem en investering i selskapet, og man kan ikke bruke «vanlige» verdiberegninger eller multipler på resultater.

Det er tro og håp som styrer, som knuser alle rekorder, og som «flytter fjell» ingen trodde var mulig.

At Rivian, en «start-up» virksomhet, skal være verdt mer enn GM, Ford og BMW, vitner om det samme. At kinesiske nykommere som Nio og Xpeng har en markedsverdi på henholdsvis 549 og 360 mrd. kroner, og har kun så vidt begynt å levere biler, er vanskelig å forstå.

At Sareptas krukke har kommet til mobilitetsbransjen, at investorer tør å investere i blant andre Tesla, Rivian, Nio og Xpeng, gjør at de etablerte spillerne blir utfordret. Og det var på tide.

Resultatet er at det tyter ut nye produkter og tjenester, som gjør at alle produsenter blir bedre, og sist ikke minst, det gjør at det er lenge siden det har vært mer spennende å jobbe i bilbransjen. Bilbransjen er plutselig en teknologi og mobiltetsbransje.

Og sist, men ikke minst; alt dette kommer kundene til gode. Det har aldri vært mer å velge i, aldri vært flere mobilitetsløsninger å vurdere og velge. Det har aldri vært mer gøyale kjøretøy enn akkurat nå.

Kan det være FNs klimamål som driver investorenes tro på at elkjøretøy skal ta over verden?

FNs klimapanel (IPCC) la frem i oktober en rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40-50 % innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid.

At olje- og gassutslipp må ned er det ingen tvil om.

Spørsmålet er om troen vil fortsette å trumfe matematikken.

Men, elbiler alene redder ikke verden. Miljøvennlige kjøretøy er en fruktkurv av hybridmotorer, hydrogen- og elektriske drivlinjer.

For å nå 1.5 grader målet er verden avhengig at vi alle endrer vår adferd radikalt, hver dag, for å redusere klimagassutslipp.

Det kan være at grønne aksjer og investeringsmuligheter driver noe av markedsverdien til de nye mobilitetsaktørene, og noe av dette er bra.

Men, til syvende og sist kommer vi ikke utenom Pytagoras. Spørsmålet er om troen vil fortsette å trumfe matematikken.