- 2023 var et kjempetøft år for
Fleks, mitt aller tøffeste som Fleks-leder – med god margin.
Det sier daglig leder Petter Kjøs
Utengen i et stort intervju med Bilbransje24 om bilabonnements-selskapet han er
daglig leder i – og som han selv var med å starte i 2019.
- Men det har også vært et år hvor
vi mener vi har knekt koden på hvordan vi skal drive dette videre, sier han.
- Alle grep vi har gjort mot slutten
av 2023 har dreid seg om å spisse virksomheten, for å drive med det vi skal
drive med.
Siden oppstarten i 2019 og frem til og med 2022 har regnskapene
vist tap på til sammen 248 millioner kroner.
Bilbransje24 er kjent med at de
store tapene i Fleks har gjort selskapet til en «snakkis» på kontorene til
Bertel O. Steen, som nå eier 38,4 prosent. Sparebank 1
Mobilitet sitter med 47,2 prosent.
- Det har selvfølgelig vært uro og
usikkerhet rundt Fleks. Det hører med det å være utfordrer, sier Kjøs Utengen.
- Vi er heldige som har store
eiere, som backer oss, men det blir fort store tall i denne bransjen, sier han.
I høst ble det gjennom en emisjon
tilført ytterligere 47 millioner kroner inn i Fleks fra eierne.
- Bilabonnement er vanskelig å lykkes med, noe vi har sett i hele Europa.
Det har krevd store investeringer, og at det kan skape diskusjoner hos våre eiere er forståelig, sier
Kjøs Utengen.
Bilabonnement er vanskelig å lykkes med, noe vi har sett i hele Europa. Det har krevd store investeringer, og at det kan skape diskusjoner hos våre eiere er forståelig
Petter Kjøs Utengen
Legger om selskapsstrukturen
I fjor kom Sverre R. Kjær inn som
styremedlem i Fleks. Han er også styreleder i et av Fleks-selskapene – Fleks AS.
Et av grepene Fleks gjør for å spisse
satsingen er å tilpasse selskapsstrukturen, slik at abonnementsdriften legges i
Fleks AS, mens plattform- og teknologiutviklingen legges i Fleks Technology AS.
På toppen er nå Fleks Holding AS eierselskapet.
Kjær var frem til oktober CFO i Bertel O. Steen. Nå har han tittelen direktør for strategiske
og finansielle investeringer i Bertel O. Steen Holding, hvor en av rollene er i
Fleks-styret.
- Det er aldri lett å ha med selskaper som ikke tjener
penger, og som oppleves som en finansiell belastning, sier Kjær.
- At man hadde ønsket bedre resultater i oppstartsselskaper raskere skjønner jeg godt, men samtidig viser det seg ofte at det er kostbart å investere i å
«disrupte» etablerte forretningsmodeller, spesielt hvor tiden går fra en pandemi
til å bli etterfulgt av makro-økonomiske utfordringer, sier han.
Redusert mannskapet med 25 prosent
I løpet av 2023 har Fleks måttet
kutte kraftig i kostnadene. Totalt har selskapet redusert arbeidsstokken med
rundt 35 prosent.
Begynnelsen på året var preget av
et rekordstort antall biler i Fleks-parken – rundt 3.600 biler – hovedsakelig som en etterdønning av de
uforutsigbare leveringstidene gjennom 2022.
- Vi bestilte mellom 800 og 900
biler i begynnelsen av 2022, med forventet levering mellom juni og desember.
I løpet av seks uker rundt
årsskiftet 2022/23 kom alle på én gang. Det var bare én faktor i «den perfekte storm»,
som Kjøs Utengen selv kaller det.
- Så skrur Tesla ned prisene
kraftig i januar 2023, nybilsalget «tanker» i februar/mars – og samtidig slår
makrobildet inn og gjør økonomien trangere for alle, sier han.
- Vi burde forstått at vi aldri skulle tatt imot alle de
800 bilene i løpet av en så kort tidsperiode, erkjenner Kjær.
- Det var den dyreste feilen vi
gjorde når vi ser på følgekonsekvensene, sier han.
Kraftig reduksjon i antall
bilbytter - legger ned «hub-er»
Det opprinnelige Fleks-konseptet
dreide seg om månedsabonnement uten binding – like fleksibelt som å ha Netflix.
Det er det ikke lønnsomhet i.
Derfor har Fleks i mye større grad gått inn for bindingstid med valgfri fleksibilitet – noe rundt 90
prosent av kundene benytter seg av. Dette gjør at antall bilbytter
reduseres kraftig – som igjen gjør driften til Fleks mindre logistikkrevende.
- Den nye forretningsmodellen har
70-80 prosent færre bilbytter, sier Kjøs Utengen.
Som et ledd i effektiviseringen
legger også Fleks ned sine fysiske logistikkpunkter i Bergen, Trondheim og Stavanger.
De såkalte «hub-ene» har vært bemannet med to årsverk hver.
- Vi kan heller gjøre
hjemlevering, og det er enklere å få til med en sentralisert modell, sier
Fleks-sjefen.
- Og i stedet for å være
regionale, blir vi nå nasjonale. Vi har partnere over hele landet, for eksempel
i Bertel O. Steen, i dekkpartnere … Det er egentlig lettere på denne måten,
sier han.
- I stedet for å jobbe med
spekulering i bruktmarkedet for å han en inntektsstrøm gjør vi nå porteføljeforvaltning,
sier Fleks-sjefen.
- Et av læringspunktene for Fleks
er hva vi skal være tro mot, sier Kjær.
- Med en gang du begynner å bredde
deg ut er det ikke sikkert den nye verdikjeden har en positiv verdi, sier han.
En konservativ bransje
Avviklingen av Wundercar er et
viktig ledd i «spissingen» Kjøs Utengen og Kjær er opptatt av.
- Det man ofte opplever er man
egentlig bare blir god på det man skal bli god på – så får man bare
akseptere at andre tjener penger på noe man kanskje skulle ønske man klarte
selv, sier Kjær.
- Vi hadde jo aldri tenkt å gå så
bredt, men vi slet med å finne riktige partnere i alt, legger Kjøs Utengen til.
De to peker på en konservativisme
i bilbransjen, som i begynnelsen møtte Fleks med skuldertrekk og lite åpenhet
for hva Fleks kunne tilby tilbake.
- Er det en erkjennelse av at
BOS, som største eier, burde gjort mer i begynnelsen?
- Jeg tror ikke det handler om BOS
– det handler om bilbransjen. Men BOS har nok på samme måte som resten av
bransjen ikke sett alle mulighetene, sier Kjøs Utengen.
- Vi kan styre etterspørselen inn
mot dekk, skade, service, ruteskift – her tror jeg vi fortsatt har en kjempeoppside,
sier han.
Vi har lenge hatt en «hale» med kunder som har hatt for billige abonnement. Når vi kommer opp på 3.500 biler igjen, med riktig prispunkt, vil driften også være lønnsom
Petter Kjøs Utengen
Har funnet «knekkpunktet» for
lønnsomhet
Fra 3.400 biler for et år siden
har Fleks nå solgt seg ned til rundt 2.600.
Det har vært viktig å redusere før man igjen bygger oppover i en langt mer kontrollert hastighet
Sverre R. Kjær
- Det har vært viktig å redusere før man igjen bygger oppover i en langt mer kontrollert hastighet, sier
Kjær.
Målet er å komme opp på rundt
3.500 biler igjen. Det er nemlig «knekkpunktet» for når Fleks blir lønnsom,
mener Kjøs Utengen.
- Vi har lenge hatt en «hale» med
kunder som har hatt for billige abonnement. Når vi kommer opp på 3.500 biler
igjen, med riktig prispunkt, vil driften også være lønnsom, sier han.
- Kan trangere tider være en
slags katalysator for Fleks?
- Kanskje ikke umiddelbart, men ja,
sier Kjøs Utengen.
- Fra et økonomi- og makroforhold
er det klart det er trangt hos mange, men på en annen side er det muligheter i det at det er vanskeligere
å få tilstrekkelig finansiering av bolig, legger Kjær til.
- Da vil bilabonnement kunne være en løsning for å ikke binde midler i også finansiering av et bilkjøp, sier han.
- Har gjort mange feil
- Vi har gjort mange feil underveis, og 2023
har vært året hvor vi har lært aller mest om markedet, innrømmer Kjøs Utengen.
Vi er i en posisjon i dag som teknologisk er veldig sterk med en løsning som kan gå langt utenfor egne landegrenser
Petter Kjøs Utengen
Bruktbilsatsingen, billogistikken
og ekstrem-fleksibiliteten i månedsabonnement har krevd store investeringer.
- Vi har bevist at vi klarer
håndtere mange tusen biler ute hos abonnenter, og vi er i en posisjon i dag som
teknologisk er veldig sterk med en løsning som kan gå langt utenfor egne
landegrenser.
- Alt dette er ikke laget over
natten, sier Kjøs Utengen.
En aktør mange har sett på som en leder
i abonnementsmarkedet, britiske Onto, ble i desember satt under administrasjon.
Den amerikanske storaktøren Finn, som også driver virksomhet i Tyskland,
sliter.