Pinlig lav andel gjenbruk av bildeler

I Sverige gjenbrukes mellom 10 og 13 prosent av bildeler målt i verdi. I Danmark mellom 7 og 8 prosent, mens vi i Norge bare ligger på rundt 3 prosent.

Noe av forklaringen kan være så enkel som at vi har god råd i Norge. Like fullt er den lave andelen gjenbruk rett og slett pinlig.

I tider hvor bærekraft og klimamiljøavtrykk står stadig sterkere, er det ikke bra at vi er på jumboplass. Spesielt ikke sett i lys av at vi har et nybilsalg med en nullutslippsandel som er mye høyere enn i noe annet land i verden.

Diskusjonen om bruk av brukte deler har pågått i mange år. Det er i første rekke forsikringsselskapene som har tatt til orde for høyere bruk av brukte deler, mens bilbransjen har vært mer avmålt, for å si det forsiktig.

Det er prisverdig at forsikringsbransjen nå ser ut til å sette bruken av brukte - eller likeverdige – deler høyt på agendaen, og har iverksatt synlige prosesser for å få det til.

Lavere klimaavtrykk er målet, men en virksomhet er ikke bærekraftig dersom driften ikke er lønnsom.

Brukte deler: - Alle parter må tjene på det

I en artikkel på Bilbransje24 i går sa Karoline Weidemann, som er ansvarlig for bærekraft i Skade Privat hos Gjensidige: «Bærekraft og lønnsomhet går ofte hånd i hånd, men ikke alltid. Går bærekraft på bekostning av lønnsomhet, må vi finne balansepunktet.»

Hun sa videre at «alle parter må tjene på at likeverdige deler benyttes» og at de sammen med bildemonterere og verkstedene vil finne de beste løsningene.

Følges dette opp i praksis, er det liten grunn til ikke å gripe muligheten. Alternativene er trolig få.

Det skjer ting i markedet. Like før jul meldte Bjarne Brøndbo og hans Bil1Din seg inn i NBF. Bilopphuggeren og gjenbruksentusiasten er blitt en del av det gode bilbransjefellesskapet. Det gir noen forpliktelser, men samtidig også noen muligheter, som Brøndbo selv uttrykker det.

Han er neppe den eneste av aktørene i bildemonteringsbransjen som kommer til å bli medlem av NBF. I denne sammenheng menes altså Norges Bilbransjeforbund og ikke Norges Biloppsamleres Forening, også kjent som «lille NBF».

Brukte deler har så langt vært mest aktuelt innenfor skadereparasjoner, og i mindre grad på mekanisk verksted.

Det har ikke manglet på argumenter mot mer bruk av brukte karosserideler. En gjenganger har vært at mange av de brukte delene ikke har hatt god nok kvalitet, og at de i mange tilfeller har vært utsatt for skade i transporten mellom leverandør og bilskadeverksted.

Dette er utfordringer og problemer som langt på vei kan løses.

Økt bruk av brukte deler tvinger seg frem i større grad enn før, hvis ikke blir andelen kondemnerte biler ubehagelig høy. Komplekse strukturer, sammen med deler som får en uforholdsmessig høy pris som følge av masse sensorer og elektronikk, gjør det stadig vanskeligere å regne hjem en reparasjon som for få år siden var lønnsom.

If og Fremtind:
Har klare mål om mer bruk av brukte deler

Den nye og til dels tabloide NRK-serien «Sløsesjokket», er med på å sette søkelys på og legitimere bruk av brukte deler. Det kan fort bli et krav blant forbrukerne at bruken av brukte deler må opp, og det betydelig.

Det verste for bilbransjen vil være hvis den får rykte på seg for å ikke ta gjenbruk på alvor.

Joda, Norge har flotte returordninger for gamle biler, batterier og dekk. Vi må samtidig ikke komme dit at vi skroter biler eller deler som med noen relativt enkle grep kan bli fullt brukbare.

I så fall vil bilbransjen være i kraftig utakt med tidsånden. Den sier at vi skal ha mer gjenbruk og reparasjon, og mindre konsum. Det kan gi seg noe spennende utslag fremover.

Apropos elbiler. Den virkelig store gevinsten både for miljøet og lommeboken får vi først hvis vi får til en betydelig gjenbruk av elbilbatterier. Vi skal ikke påstå at det er enkelt, men det er trolig mulig hvis viljen er der.