Fremtind: Grunnløse påstander fra NBF

Først og fremst: Det at merkeverkstedene bruker mindre brukte deler enn «ikke-merkeverksteder», er faktiske funn fra vårt pilotarbeid og øvrige data fra skadeoppgjør.

Dette er altså ikke noe vi finner på - og det er heller ikke et tilsiktet spark mot merkeverkstedene, slik Magistad påstår. Uten et godt samarbeid med alle deler av bilbransjen blir det vanskelig å nå målet om en mer sirkulær bil- og verkstedsbransje.

«Vi som vet hvordan Fremtind opererer, mistenker at dette handler lite om miljø og mest om økonomi. Eller grønnvasking som mange ville kalt det», skriver Magistad.

Det er vi helt uenige i. Enkelte endringer vi har innført for å øke andelen brukte deler koster oss faktisk mer enn før. Vi har de siste årene sendt samtlige biler som er totalskadd på Østlandet og Innlandet til demontering fremfor å auksjonere dem bort. Vi får mindre for bilene når vi bruker dem som delebiler, men det er en viktig investering som gir oss tilgang på flere deler.

Kommentar: Knut Ole Magistad, NBF

- Et «spark» mot merkeverkstedene

KOMMENTAR: - Fremtind skyter stadig fra hofta i bærekraftens tegn mot bilbransjens bruk av brukte deler. Grønnvasker Fremtind? spør NBFs Knut Ole Magistad i denne kommentaren.

Fremtind grønnvasker ikke. Magistads påstand gjør at vi ønsker å minne om et par punkter i Grønnvaskingsplakaten. Her står det blant annet:

Punkt 2: Pass på at bærekraftsarbeidet ikke bare skjer i kommunikasjons- og markedsavdelingen.

Og Punkt 3: Vær varsom med å snakke om viktigheten av bærekraft, natur, klima, menneskeverd og etisk handel, dersom man selv ikke har tatt reelle grep.

Med andre ord kan vi ikke bare prate om bærekraft, vi må gjøre endringer i egen forretning.

Og det er det vi gjør. Sammen med de øvrige selskap i forsikringsbransjen har vi økt grensen for når kundene kan få ny bil, fra at en skade var taksert til over 60 prosent av bilens verdi, til 80 prosent.

Da stimulerer vi til både mer reparasjon og mer gjenbruk. Siden høsten 2021 har vi kjørt en pilot med flere verksteder – både for å stimulere til mer bruk av brukte deler, men også for å forstå hvor skoen trykker. Funnene fra piloten viser hvor skoen trykker og det ønsker vi å snakke om.

Mener NBF kanskje at vi ikke burde snakke om dette?

Og vi gjør mer. Vi har nylig hentet inn tilbud fra bildemontører i store deler av landet. Jo flere bildemontører som tar imot innløste biler fra oss, dess mer øker vi tilgangen på brukte deler til fremtidige reparasjoner. Et styrket bidrag til logistikken. Så nei, Fremtind grønnvasker ikke.

«Fremtind jobber aktivt med å presse ned priser og marginer på brukte deler i nye verkstedavtaler», skriver Magistad.

Samtidig som vi jobber for å øke andelen brukte deler, så bryr vi oss selvfølgelig om pris. Vi vil ikke at kundene våre skal betale for mye for forsikringen. For dyre reparasjoner og for lite bruk av brukte bildeler er medvirkende årsaker til dyrere bilforsikringer.

Vi tror også at lønnsomheten i brukte deler (som i dag ikke er like god) kan bli bedre om logistikken blir bedre. Vi må rett og slett utvikle en mer sirkulær økonomi, for det er fremtiden.

«Når det gjelder nyere biler så forholder bilbransjen seg til de garantibestemmelser som til enhver tid gjelder. Ønsker Fremtind å endre dette, må de skyte mot andre enn merkeverkstedene», skriver Magistad.

Fremtind: Merke-verksteder dårligst på bruk av brukte bildeler

«Ikke-merkeverksteder» benytter over dobbelt så mye brukte bildeler i reparasjoner som merkeverksteder. Det viser en pilot i regi av Fremtind, som også mener at brukte deler må inngå i nybilgarantien.

Vi skyter ikke – vi peker på utfordringer med bakgrunn i pilotarbeidet. Hadde Magistad lest sakene vi har skrevet om dette arbeidet godt nok, hadde han sett at vi mener at myndighetene må se på garantiordningen. Men det må også bilprodusentene, og her mener vi bilbransjen, være med og ta ansvar.

«Hovedutfordringene handler om tilgang til deler av god kvalitet levert til rett tid, i tillegg til pris og marginer. Her hadde vi håpet at Fremtind vil være en medspiller, ikke en motspiller», skriver Magistad.

Fremtind er i disse dager i spennende dialog med noen av de største aktørene i bilbransjen. Samtalene vi har i dag er helt annerledes enn de vi hadde for bare noen år siden. Blant annet har flere store importører ansatt bærekraftsansvarlige – det vitner om positiv endring.

«Det mest bærekraftige er å reparere, ikke skifte», skriver Magistad.

Vi er helt enig i at reparasjoner er bærekraftig, men det er ikke temaet her. Det er gjenbruk av deler i alle tilfeller der det er mulig vi nå snakker om.

Den omfattende tidsstudien på lyktreparasjoner, som Magistad refererer til, har heller ikke noe med gjenbruk av deler å gjøre. Dette er en studie Møller har gjort på sine modeller, og vi har snakket med Møller om hvordan vi best løser uenigheter knyttet til kostnader på reparasjoner.

Magistad skriver også om elbil-batterier i takstsystemet som skal være momsfritt. Dette er ikke noe Bilskadekontoret i Finans Norge kan utvikle. Det er CAB som eier systemet forsikringsbransjen bruker, og som må utvikle det.

«Hadde Fremtind hatt et ekte bærekrafts-engasjement, hadde de skutt mindre fra hofta om brukte deler», skriver Magistad.

Påstanden om at vi ikke har et reelt bærekrafts-engasjement er urimelig, og vitner om at Magistad trenger mer kunnskap om hvordan vi jobber for å redusere utslipp og avfall.

Vi satt oss store mål om å kutte utslipp i forbindelse med bilreparasjoner, men vi gjør mer. For eksempel reduserte vi i fjor C02-utslippet med 3500 tonn, tilsvarende 40 000 flyturer Oslo-Bergen, kun ved å reparere skadede mobiler fremfor å erstatte med nye. Bra for miljøet, bra for kundene og bra for oss.

Dette er bare noen av områdene vi jobber med for å redusere utslipp og avfall. Vi skal blant annet reparere mer forbrukerelektronikk, reparere hvitevarer hjemme hos kundene og ja: Vi skal øke andelen brukte bildeler i reparasjoner.

Det får vi til gjennom samarbeid med alle aktører i verdikjeden.