Kommentar: Knut Ole Magistad, NBF
- Et «spark» mot merkeverkstedene
KOMMENTAR: - Fremtind skyter stadig fra hofta i bærekraftens tegn mot bilbransjens bruk av brukte deler. Grønnvasker Fremtind? spør NBFs Knut Ole Magistad i denne kommentaren.
Merk at denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er en kommentar. Innholdet er forfatterens egne meninger.
Denne kommentaren er en reaksjon på artikkelen Bilbransje24 publiserte tidligere i dag om Fremtinds pilotprosjekt for brukte deler.
Vi som vet hvordan Fremtind opererer, mistenker at dette handler lite om miljø og mest om økonomi. Eller grønnvasking som mange ville kalt det.
Fremtind jobber aktivt med å presse ned priser og marginer på brukte deler i nye verkstedavtaler.
Vi vil gå så langt å si at Fremtind er blant de dårligste i klassen av forsikrings-selskapene i arbeidet med å øke andelen brukte deler.
Vi har eksempler der de vil redusere prisene de er villig til å betale. Dette vil gjøre det mindre attraktivt å bruke brukte deler. Hadde de hatt et reelt engasjement for å øke bruken burde de ha økt prisen.
Vi vil gå så langt å si at Fremtind er blant de dårligste i klassen av forsikringsselskapene i arbeidet med å øke andelen brukte deler.
Merkeverksteder reparerer i hovedsak ofte nyere biler enn de frie. Tilgangen på brukte deler er selvsagt også større blant eldre modeller, det tar noen år før det vrakes et større antall biler av en modell.
NBF, sammen med bilbransjen og bildemontørene, jobber konstruktivt og målrettet for å øke bruken av brukte deler.
Ved å skvise marginene på brukte deler gjør Fremtind det enda vanskeligere å øke bruken.
Hovedutfordringene handler om tilgang til deler av god kvalitet levert til rett tid, i tillegg til pris og marginer. Her hadde vi håpet at Fremtind vil være en medspiller, ikke en motspiller.
Ved å skvise marginene på brukte deler gjør Fremtind det enda vanskeligere å øke bruken.
Når det gjelder nyere biler så forholder bilbransjen seg til de garantibestemmelser som til enhver tid gjelder. Ønsker Fremtind å endre dette, må de skyte mot andre enn merkeverkstedene.
Forsikring har ikke klart å enes om en felles målemetode for andel brukte deler, noe som gjør at tallene de kommer med ikke kan sammenlignes. Noen måler antall, andre (som Fremtind) måler i kroner og øre.
Når det måles bruk av brukte deler i kroner og øre vil Fremtind med sitt prispress redusere andelen brukte deler som konsekvens av at de reduserer prisen. Selskapet sammenligner også med Sverige, men på forespørsel fra NBF kan de ikke si noe om hvordan de svenske tallene er beregnet.
Det mest bærekraftige er å reparere, ikke skifte. NBF arbeider for å få forsikringsselskapene til å gjøre endringer i takstsystemet slik at de lettere tilrettelegger for reparasjon.
Hadde Fremtind hatt et ekte bærekrafts-engasjement, hadde de skutt mindre fra hofta om brukte deler
Vi har for eksempel bidratt til en omfattende tidsstudie på lyktereparasjoner. Her mener vi at hvis selskapene hadde implementert denne i takstsystemet kunne vi øket antall reparasjoner og redusert antall bytter betydelig. Her ble vi dessverre møtt med et klart avslag.
Reparasjon er det mest bærekraftige. Her er ikke forsikringsselskapene fremme i skoene, og det er fryktelig omstendelige prosesser for å få til endringer i takstsystemet, noe som medfører mer bytting av deler og mindre reparasjon.
Hadde Fremtind hatt et ekte bærekraftsengasjement, hadde de skutt mindre fra hofta om brukte deler, og snakket mer om reparasjon, herunder tatt tak i sine egne takstsystemer.
Apropos omstendelige og sendrektige. Forsikring har ikke engang åpnet muligheter for å legge inn elbilbatterier i takstsystemet mva-fritt, slik som lovverket pålegger.
Oppsummert så skviser Fremtind marginene på brukte deler. Fremtind og de andre selskapene er ikke samstemte om hvordan de beregner tallene de bruker for å måle bruken av brukte deler. Fremtind bruker ikke mye energi eller tid på tilrettelegging av reparasjon foran bytting av deler.
Så det er all grunn til å spørre seg om utspillene fra Fremtind kun er et forsøk på grønnvasking.
