En av Norges største bildelings-aktører: - Vokste med 60 prosent i fjor
Bilkollektivet økte både medlemsmassen og bilflåten betydelig, men bunnlinjen fulgte ikke etter i fjor. Så mye brukes bilene i bildelings-tjenesten.
Publisert
Merk at denne artikkelen er over to år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Bildeling som konsept er i vekst i flere av de større byene i Norge, men en fellesnevner for aktørene er at de i oppstartfasen har slitt med lønnsomheten.
En av de som har drevet lengst i dette markedet er Bilkollektivet SA, et non-profit samvirkeforetak for bildeling basert i Oslo.
Virksomheten, som ble etablert i 1995, er blant de få som over flere år hatt balanse i driften. Men i fjor gikk det tyngre.
I 2021 omsatte Bilkollektivet for 85 millioner kroner, en økning fra 72 millioner året før.
Likevel endte året med tap.
- Vi hadde et tøft år på grunn av lange nedstengninger og store systemoppgraderinger, sier daglig leder Morten Munch-Olsen i Bilkollektivet SA til Bilbransje24.
- Etter tre år med overskudd tok vi derfor et tap på 4,1 millioner.
- Vi har en flåte på rundt 700 biler i dag – det går litt og opp og ned avhengig av sesongjustering, sier han
I fjor var flåten rundt 570 biler i snitt, og bilene ble kjørt totalt 13,2 millioner kilometer – drøyt 23.000 kilometer i snitt per bil.
- Hvor mye brukes bilene?
- Gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på bilene var på 44 prosent, sier Munch-Olsen.
60 prosent medlemsøkning
Bilkollektivet eier eller leaser alle bilene selv. I hovedsak er det elbilene de eier, mens mesteparten av de øvrige bilene – stort sett hybridbiler – leases gjennom en storavtale med Toyota.
Per i dag er rundt 120 av bilene i flåten elbiler, det meste Tesla Model 3 og Y, men også Opel Corsa-e som småbil-alternativet.
I fjor vokste Bilkollektivet med 60 prosent i antall medlemmer, og teller i skrivende stund 15.723 stykker.
- Rundt 90 prosent av våre medlemmer er personer som ikke disponerer bil i egen husholdning, sier Munch-Olsen.
- Mange bilbransje-aktører har kanskje vært litt redde for å samarbeide med oss, men mange av bilene de selger til oss ville de jo ikke fått solgt til våre medlemmer uansett, sier han.
Vil løse «storbruker-paradoks»
Nå jobber Bilkollektivet med nye modeller for medlemskap og leie, blant annet for å tekke de som leier mye bil gjennom kollektivet.
De som melder seg ut, er de som bruker oss mest – for de ender opp med å skaffe seg en egen bil
Morten Munch-Olsen
- Det kommer en storbrukermodell som skal konkurrere enda bedre mot privatbilene, sier bildelings-sjefen.
Det er et lite paradoks at det er nettopp «mye bruk» som går igjen blant de som velger å melde seg ut av kollektivet.
- De som melder seg ut, er de som bruker oss mest – for de ender opp med å skaffe seg en egen bil.
- Ved bileierskap reduseres jo kostnaden jo mer du bruker den, for oss er det motsatt. Mer bruk gir lineær vekst i kostnaden, sier Munch-Olsen.
- Hvor lenge beholder dere bilene før de går ut av flåten?
- De vi leaser er egentlig konktraker på tre år, men Toyota vil ofte selge nyere bruktbiler, så da takker vi gjerne ja til å bytte de inn.
- Vi har vel hatt en «turnover» på rundt to år i snitt de siste årene, sier Munch-Olsen.
Morobil etter medlemsønske
Etter idé fra medlemmer har også Bilkollektivet nå gått til innkjøp av det som helst kan karakteriseres som en «morobil» blant de ellers ganske fornuftige kjøretøyene i flåten: En Mazda MX-5.
- Vi har anskaffet verdens morsomste kollektivbil, sier Munch-Olsen.
- Noen vil kanskje si at vi ikke burde oppfordre til kjøring for kjøringens skyld, men en helgetur i en slik bil er mye bedre enn en tur til Syden.
- Vi prøvde forskjellige biler, men Mazdaen ga oss bare smil hele veien, sier Munch-Olsen.
